Hele den lange, mørke vinsteren hadde Raija bodd sammen med barna i gammen på den øde vidda. Av og til lengtet hun seg syk etter et voksent menneske å snakke med. Ungene var jo så små, og vinden ga sjelden de svar hun ønsket.

Endelig lakket vinteren mot slutten, og en lys vårkveld kommer noen finske fiskere forbi og ber om husly. Raija kunne ha omfavnet dem alle, men det var én som pekte seg ut ...

Hun følger med dem ut til kysten, orker ikke å være alene lenger og fristes av sin nye venn.

Men det blir ingen lett sommer. Heksebålene flammer fra Vardøhus festning, og skrekken sitrer i Raija. Hun vet hvor lite det skal til før folk begynner å hviske: trollkvinne ...

Lest av Petronella Barker.