I 1920 mottok Knut Hamsun Nobelprisen for romanen Markens grøde (1917).

Markens grøde er fra én side sett en historisk roman om utviklingen av nordnorsk jordbruk i siste halvdel av 1800-tallet, om nyrydding og om hamskiftet i bondesamfunnet med overgangen fra natural- til pengehushold. Samtidig er det knapt tilfeldig at Hamsun skrev nettopp denne boken under 1. verdenskrig. Han mente folk trengte noe å tro på midt i all uro og fortvilelse. Romanen om nybrottsmannen Isak Sellanrå og hans kone Inger ble straks en av Hamsuns mest populære.