Den hvite mannen la begge armene på taket av det vesle huset akterut i båten. "Vi legger bi i lagunen til Arsat i natt," sa han til styrmannen. "Vi er sent ute." Malaieren bare brummet til svar og fortsatte å se oppmerksomt utover elva. Den hvite mannen støttet haken på de korslagte armene og tittet på kjølvannen. På begge sider av elva, som løp snorrett gjennom landet, stod skogen mørk og dyster helt ned til vannkanten.