"Jeg holder piltasten inne. Sklir ut i den hvite ørkenen. Huset og den mislykkede hagen ligger som en øy bak meg. Jeg står litt i det hvite og ser på det. Så går jeg tilbake igjen. Huset reiser seg fra den flate sletten. Jeg når utkanten av hagen. Fortsetter mot huset. Det er da jeg ser den. Skikkelsen i andre etasje, på soverommet mitt. Det mørke omrisset av en person i vinduet. Jeg sklir noen meter til både venstre og høyre. Det er ikke noen bug. Den står der oppe fortsatt; noe jeg verken har designet eller bygd. Noe som ser på meg." Adam, en eksnarkoman oslogutt, mottar et brev. Bestefaren Ingvald ligger for døden og vil ha ham til Krø; en forblåst øy på Vestlandet. Adam oppdager snart at Krø skjuler mer enn vrakrestene av en ødelagt familie. Hva finnes bak den skjulte døren i kjelleren? Hvem er skikkelsen som forfølger ham i WhiteWorld? Hva gjør man med venner som er lei av å være døde? Didrik Morits Hallstrøm, forfatteren av den kritikerroste romanen "Du er ikke død før jeg slutter å elske deg" (2011), er tilbake med et nytt overskridende verk. Denne gang en nygotisk grøsser fra verdens ende.
2.3
May
18.9.2021
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Det kan godt være dette er en spennende bok å lese, men som lydbok er det vanskelig å henge med. Umulig, faktisk. Faller du ut et sekund, har du plutselig ikke lenger peiling på hvor/når hovedkarakteren befinner seg. Muligens er det hopp i verdener/universer også. Ett øyeblikk er det en «ørnedør» i et hus, i det neste er vi ikke en gang i dette huset, og Daniel som du snakket med for et øyeblikk siden, er blitt en jente som leder deg inn i en nazi-bunkers. Så tenner du bål med en mann som i beste øyeblikk har lagt på sykehus siden du kom… tror jeg? Og slik går det, uten stopp. Mot slutten oppklares et mysterium jeg ikke en gang var klar over at var et mysterium. Og til grøsser å være, taler det vel for seg selv at jeg egentlig bare brydde meg om hvordan det vil gå med den kreftsyke ungen og samlivet til Adam og dama. Men det er som jeg sier, dette er muligens en god bok. Språket er greit nok+, men som lydbok er det neimen ikke lett å få tak. I papirformat kan man lese enkeltsetninger om igjen hver gang men faller av eller sliter med enda et plutselig skifte. I lydformat, må man henge med i alle krappe svinger. Det finnes en 15sek tilbake-knapp, men misser man bare én setning, er det lite forlokkende å spole tilbake 5 setninger. Så… ja. Jeg har lovet meg selv å anmelde alle bøker jeg lytter til, men her kan jeg rett og slett ikke si annet enn at jeg sitter igjen som et litt tafatt spørsmålstegn. Ønsker du deg grøss, let videre.