Ellisif Wessel ble født i 1866 og hadde alle muligheter til å leve et behagelig og beskyttet overklasseliv der hun kunne ha smugtittet på samfunnsutviklingen bak tykke fløyelsgardiner. I stedet stupte hun rett ut i sin samtid. Hun bosatte seg i landets randsone, hun valgte å kjempe for de menneskene som hadde aller minst. Med kamera og ord dokumenterte hun elendigheten blant landets fattigste arbeiderklasse, og ble en glødende og gudløs aksjonist og revolusjonær. I tillegg til kampen for rettferdighet kjempet hun sin egen kamp mot utstøtelse, tvil og sin egen sorg.