«Mensa rotunda, svarte lille Marius og døde.» Sitatet er et av høydepunktene i historien om skolegutten som dør av for mye latin, kanskje den mest kjente av alle norske skolehistorier. Den er et oppgjør med konkurranseskolen, konfirmasjonspresset og alt som forfatteren mente undergravde selvstendigheten og den frie tanke hos de unge. Samtidig gir den en gripende skildring av en betydelig kvinne som går til grunne i småbyens trange forhold.