Erling Kittelsen snur og vender på våre forestillinger om vår eldste poesi. Tre ganger tidligere har gitt sitt litterære svar til norrøne tekster; to eddadikt og ett skaldedikt. I årets bok går han gjennom hele den norrøne mytologien eller "hopper på noen steiner, mytebilder", ser mytologien fra ulike ståsteder og siterer edda- og skaldestrofer underveis. Det blir en paraply ikke bare over hans eddadialoger, men også over deler av hans resterende forfatterskap. Her sees dagsaktuelle hendelser i mytens lys, og det oppstår ideer om kroppen og mentalt liv som et pust fra noe ukjent i vår tidligste diktning. Kanskje er det helt andre sider ved Edda som bør fortolkes og svares på?