Ungdomstiden er spennende, fin, morsom og noen ganger både vanskelig og rar. Foreldrene står på sidelinjen og prøver å forstå, men det er ikke lett. Det er brytningstid. Man står midt imellom. Sammen med andre og helt alene.

Linn Skåber har intervjuet ungdommer og spurt dem om livet, kviser, fred og savn. Om det å være litt barn og litt voksen. Hva er det beste med å være ungdom? Verste? Hva burde vært annerledes? Hvorfor er de voksne så kjipe? Hva er du redd for? Materialet har hun brukt til å skrive fiktive monologer der hun forsøker å si noe om denne fine og håpløse tiden - fra barn til voksen. Alt sett fra en ungdoms perspektiv. Kjennetegnet for alle de små historiene - monologene - er at man kjenner seg igjen, enten du selv er ung og søkende eller fra den gang du nettopp var det. Tekstene er skrevet i en lett og morsom form, men i kjent Skåber-stil, skinner alvoret igjennom.