Jeg-personen blir med kameraten Sam til Elfenbenskysten for å lete etter moren som han ikke har hørt noe fra på syv år. Riktignok er han klar over at det ikke akkurat er sydenferie de skal på, men det kan vel ikke være så ille at folk skyter i gatene? Eller er det det? Kanskje han skulle blitt igjen i Paris da han hadde sjansen. Sam tar han med på en reise i et land hvor en flaske cola er mer verdt enn et menneskeliv og hvor barn lærer å bruke et våpen før de lærer å lese og skrive.