"Jeg, Alexandre Manette, en ulykkelig lege, født i Beauvais og senere bosatt i Paris, skriver denne triste beretningen i en dyster celle i Bastillen i slutten av år 1767. Jeg skriver den i smug og under store vanskeligheter. Jeg har planlagt å gjemme den i skorstensmuren. Etter mye besvær har jeg klart å lage en åpning, hvor jeg kan gjemme den. Et eller annet forståelsesfullt menneske kan kanskje finne den når jeg ikke er mer og mine sorger og bekymringer dermed også har tatt slutt."