En intens familieroman som foregår i Tyrkia i løpet av noen sommerdager på slutten av 1970-årene. Seks personer forteller hver sin historie, og fortellingene utgjør hele romanen. I et gammelt hus i Gebze, bor den nesten nittiårige enken Fatma og tjeneren hennes, den femtiårige dvergen Recep. Hver sommer kommer de tre foreldreløse barnebarna hennes fra Istanbul: Metin går på videregående skole og drømmer om å reise til Amerika, Nilgün er student og venstreradikal, og Faruk, den eldste, er en lett alkoholisert, skilt historiker. Disse fem forteller hver sin historie. Den siste vi blir kjent med, er Receps brorsønn, Hasan. Det bare få vet, er at Recep og hans bror er barna til Fatmas mann, Selâhattin, og en tjenestekvinne. Denne sommeren blir fortiden dramatisk nærværende.