Det var en gang en herremann som tok som sin andre kone, den mest stolte og mest hovmodige kvinne som noen sinne var sett. Hun hadde fra en tidligere ektemann, to egne døtre som var akkurat lik henne i alle ting. Herremannen hadde også en ung datter, av sjelden godhet og søtt temperament, noe hun tok etter sin mor som hadde hatt det vakreste vesen i hele verden.

Bryllupet var knapt over før stemorens onde temperament begynte å vise seg. Hun kunne ikke holde ut godheten til denne unge piken, for det gjorde at hennes egne døtre fremstod desto mer avskyelige. Stemoren gav henne å gjøre det tyngste arbeidet i huset; hun måtte skure tallerkenene, bordene og mye annet, og hun måtte skrubbe gulvene og gjøre rent på soverommene. Den stakkars piken måtte sove oppe i kvistværelset, på en ussel stråseng, mens hennes søstre lå i fine rom med teppelagte gulv, på senger av aller siste mote, og hvor de hadde speil så store at de kunne se seg selv øverst til nederst. Den stakkars piken bar det hele tålmodig, og turte ikke klage til sin far, for han ville skjent på henne om hun gjorde det, for hans kone styrte ham fullstendig.